Hva er egentlig vitamin D?

Dosen av vitamin D som trengs daglig er bare 10-20 mikrogram (µg = tusendels milligram). Vitamin D er viktig for mange funksjoner og organer i kroppen, men har særlig fremtredende betydning for beinvev.

Figur 1. Den kjemiske strukturen av vitamin D. I hver «knekk» på figuren er det et karbonatom. Den vanligste varianten av vitamin D kalles vitamin D3, og på engelsk fagspråk cholecalciferol.

Hvordan får vi vitamin D?

1. Det tilføres via kosten fra fet fisk, tran eller noen få berikete matvarer som margarin og melk.
2. Det dannes også i huden ved at et omdanningsprodukt av kolesterol (kalles 7-dehydrokolesterol) påvirkes av ultrafiolett (UV) lys. Se Figur 2.

Figur 2. Kroppen får vitamin D fra kosten (fet fisk, tran og noe berikede matvarer som margariner og visse melketyper. I tillegg vil UV-stråling omdannes 7-dehydrokolesterol til vitamin D i huden.

Både det vitamin D som kommer fra noen ganske få matvarer og fra huden under påvirkning av UV-lys, er meget viktig for mengden vitamin D i kroppen.

Omdannelsen av vitamin D i kroppen er viktig

Enten vi får vitamin D fra maten vi spiser eller fra huden ved soleksponering, omdannes vitamin D i kroppen for at det kan utøve sine effekter på ulike vev som et slags hormon.

Omdannelsen foregår i to trinn; først i lever, og dernest i nyrene før det biologisk aktive stoffet dannes. Vitamin D transporteres i blodet til lever hvor den første omdannelsen skjer til 25-hydroksivitamin D (25OHvitaminD) foregår. Dernest skilles dette ut i blodet, transporteres til nyrene og omdannes til 1,25-dihydroksivitamin D (1,25(OH)₂vitaminD). Dette er et meget aktivt hormon som bl. a. bidrar til normal konsentrasjon av kalsium og fosfat i blodet. Mangel på vitamin D kan føre til rakitt hos barn (engelsk syke) og osteomalaci (bløtt bein/ beinskjørhet) hos voksne. I tillegg virker 1,25(OH)₂vitaminD gunstig på utskillelsen av insulin i bukspyttkjertelen, en rekke steder i immunapparatet, regulerer celledeling, utvikling av fosteret, styrker muskulatur, og mange andre steder.

Hva måles i blodet?

Etter mange års forskning er man kommet frem til at det beste og mest praktiske målet på vitamin D status i kroppen får man ved å måle nivået av 25OHvitaminD i blodet. Dette er nettopp det stoffet som Bodymarkers’ blodprøve gir svar på for kartlegge vitamin D status. Fordi nivået av 25OHvitaminD i blodet er naturlig meget lavt (normalt ca. 20 nanogram/mL) benyttes en meget følsom og avansert metode (væskekromatografi kombinert med massespektrometri; HPLC-MS/MS) for å måle nivået.

Hvilke effekter har vitamin D i kroppen?

Det mest aktive vitamin D hormonet 1,25(OH)₂vitaminD virker på kroppens celler ved å regulere avlesningen av mange gener som først og fremst virker på omsetningen av kalsium og fosfat i tarmen og beinvev. I tillegg vet vi at vitamin D er viktig for kalsiumomsetningen i muskel, hjerne, bukspyttkjertel og immunceller, men vi har ikke nok kunnskap til å gi presise råd om hva man skal spise eller hvordan man skal soleksponeres for å oppnå best mulig helse for disse andre vevene i kroppen.

 Behov for vitamin D

Fordi det bare er noen få matvarer som fet fisk og tran som inneholder vitamin D i vesentlige mengder, er det mange som får i seg lite vitamin D, og derfor har lavt nivå av 25OHvitaminD i blodet. Vitamin D kan lagres i fettvev, og et stort fettvev gir ofte lave verdier av 25OHvitaminD i blodet. Anbefalt daglig inntak er på 10-20 ug, men dette kan justeres ved måling av 25OHvitaminD i blodet. Man tilstreber et nivå i blodet på minst 50 nmol/L (20 ng/mL) med en variasjon opp til 125 nmol/L (50 ng/mL), som betraktes som øvre normalområdet. Det vil altså si at om man med 10-20 ug tilskudd ikke kommer opp i minst 50 nmol/L, kan man øke dosen opp til 8o ug/dag under løpende kontroll av blodverdiene.

Toksisitet (giftighet)

Store doser vitamin D er toksisk og fører til høyt nivå av kalsium i blodet, med risiko for nyre- stein og utfelling av kalsium i nyrene (nefrokalsinose) og nyresvikt, med store individuelle forskjeller i sensitivitet. Personer som regelmessig tar store doser av vitamin D (over 40 ug/dag), må derfor kontrolleres hver 3 måned med måling av serumkonsentrasjon av 25-hydroksivitamin D. Barn er mer følsomme enn voksne. Likevel er man i dag mindre engstelig for giftig effekt av store doser av vitamin D under regelmessig kontroll av blodnivået.

Videre lesing

• Pedersen JI. Vitamin D. Mat & Medisin 7. utgave. 2019. Redaktører Drevon CA & Blomhoff R. Cappelen-Damm. Side 192-201.
• Nasjonalt råd for ernæring. Vitamin D i Norge: behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? Rapport 11, 2018.
• Boullion R et al. Skeletal and extraskeletal actions of vitamin D: current evidence and outstanding questions. Endocr Rev. 2019, 40, 1109-51. doi: 10.1210/er.2018-00126.
• Lockau L, Atkinson SA. Vitamin D’s role in health and disease: How does the present inform our understanding of the past? Int J Paleopathol.2018, 23, 6-14. doi: 10.1016/j.ijpp.2017.11.005.

Artikkel skrevet 27.05.2021 av CA Drevon.