Insulin og glukagon er viktige for blodsukkeret

Bukspyttkjertelen som endokrint organ

Bukspyttkjertelen (pankreas) er viktig for reguleringen av glukosenivået i blodet. Den endokrine delen av bukspyttkjertelen er bygget opp av de Langerhanske øyer (insula på latin) som inneholder ulike celletyper som kalles alfa- beta- og delta-celler og skiller ut ulike hormoner. Beta-celler skiller ut insulin, alfa-celler skiller ut glukagon og delta-celler skiller ut hormonet somatostatin. Insulin skilles ut ved økt nivå av glukose i blodet i korte intervaller hvert 3-5 minutt, mens glukagon skilles ut når nivået av glukose faller. Somatostatin har en mindre viktig oppgave med å hemme utskillelsen av både insulin og glukagon.

Av figuren nedenfor kan man se hvordan insulin og glukagon reagerer på lavt og høyt blodsukker ved henholdsvis faste (venstre side av figuren) og et måltid (høyre side av figuren).

Insulin er det viktigste hormonet når det gjelder å regulere nivået av glukose i blodet. Bukspyttkjertelen produserer og skiller ut i blodet insulin fra beta-cellene, som bidrar til transport av glukose inn i fettvev og hvilende muskel samtidig med at leveren lagrer glukose som glykogen, og insulinet hemmer dessuten nedbrytningen av triglyserider i fettvev (høyre side av figuren). Ved lavt blodsukker skilles det ut lite insulin, men mye glukagon (fra alfa-cellene) som bidrar til å å omdanne glykogen i lever til glukose som skilles ut i blodet (venstre side av figuren).

Hvorfor er det viktig å regulere nivået av glukose i blodet?

For at cellene i kroppen, og særlig hjernen, skal fungere optimalt, bør det fastende nivået av glukose i blodet være mellom 3.9 og 5.6 mmol/L. Under og etter et måltid stiger konsentrasjonen av blodglukose, men den bør ikke stige over 7 mmol/L fordi det kan føre til at mange ulike proteiner binder seg til glukose og endrer funksjon slik at man får skade i små blodårer. Dette kan gi langtidsskader som sees hos diabetikere med dårlig regulering av blodsukkeret. Det går særlig ut over små blodårer i føttene, hjernen, øyenbunnen, hjertemuskelen og nyrene.

Ved nivåer under 3 mmol/L vil hjernen få for liten tilførsel av glukose. Hjernen kan på kort sikt kun benytte glukose som energikilde (drivstoff) og ved lave nivåer av blod glukose vil man kunne bli uklar, miste bevisstheten, få kramper og eventuelt kunne dø.

Ved lave nivåer av blodglukose dominerer de akutte skadevirkningene, mens det ved høye nivåer ofte er de langsiktige virkningene som er mest ugunstige, selv om man ved svært høye nivåer over noen timer kan få stort væsketap med uttørring, uklarhet, bevisstløshet og i alvorligste fall død.

Videre lesing

• Lee-Ødegård S, Olsen T, Norheim F, Drevon CA, Birkeland KI. Potential mechanisms for how long-term physical activity improves insulin sensitivity. Metabolites 2022, 12, 208. doi.org/10.3390/metabo12030208
• Hanssen KF, Aas A-M. Diabetes mellitus. I Mat & Medisin. Lærebok i generell & klinisk ernæring. Drevon CA & Blomhoff R redaktører av 7. utgave. Cappelen Damm, Oslo. 2019, side 398-412, ISBN978-82-02-64390-4.

Artikkel skrevet 23.09.2022 av CA Drevon