3 grunner til å ta forebyggende blodprøver

Det kan være svært nyttig å ta i bruk metoder som på et tidlig stadium kan gi varsel om at kroppen reagerer negativt på en gitt livsstil eller eksponering. Aller helst før du merker de skadelige effektene eller symptomene. Fortsatt er de «gode, gamle» blodprøvene et viktig verktøy i så måte. Faktisk har denne typen testing blitt både mer interessant og presis de senere årene. Vi kan nemlig lære mer av blodet enn de fleste av oss er klar over. Årsaken er at vi blir stadig flinkere til å påvise ulike biomarkører (se egen faktaboks) i nettopp blodet.

Noen kjente biomarkører og sykdommer

Biomarkører forekommer naturlig i blant annet blodet vårt. De fungerer som små «varsellamper» i forhold til hva som foregår inni oss – og kan fortelle ganske mye allerede på et tidlig stadium, før endringene har gjort seg gjeldende og du merker symptomene (asymptomatisk fase). Ved å detektere gitte biomarkører gjennom for eksempel en blodprøve, kan legen din si noe om en tilstand, respons eller utvikling. En mye brukt biomarkør er eksempelvis kolesterol. Forekomsten av denne forbindelsen, eller de kolesterolholdige lipoproteinene LDL og HDL, i blodet vårt knyttes nemlig opp mot risiko for hjerte- og karsykdom. Et annet eksempel er utredning og behandling av diabetes, hvor nettopp blodprøver spiller en avgjørende rolle. Videre kan blodprøver si noe om stoffskiftet ditt, og tas derfor ved utredning av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Eller de kan avdekke ulike infeksjoner og mangeltilstander, slik som D-vitaminmangel.

Blodprøver – et viktig diagnostisk verktøy

En blodprøve kan med andre ord avsløre flere kjente og overrepresenterte sykdommer i befolkningen. Det er imidlertid viktig å være klar over at resultatet kan påvirkes på mange måter. Ved unormale prøvesvar er det dermed ikke uvanlig å teste på nytt. Målet med å finne disse spesifikke biomarkørene er uansett å kunne – på et tidlig stadium – identifisere personer som er i risikogruppen for å utvikle gitte sykdommer eller alvorlige mangler, avgjøre egnet oppfølging eller livsstilsendring, samt å utvikle bedre persontilpasset behandling på sikt.

3 grunner til å ta forebyggende blodprøver

Så, tilbake til starten; hvordan kan et enkelt stikk i fingeren (for ja, så enkelt kan mange av blodprøvene faktisk gjennomføres) være et godt eksempel på nyttig, forebyggende helsearbeid? Her følger tre grunner verdt å vurdere for deg som ønsker å ta kontroll over egen helse:

1. Du opplever ukjente, vedvarende symptomer

Eksempelvis smerte, uforklarlig vekttap/vektøkning eller utmattelse. Ved mange tilstander er det viktig å komme raskt i gang med riktig behandling. Et blodprøvesvar er derfor en indikator som er rask å fremskaffe gjennom en enkel og tilnærmet smertefri prosedyre, slik at legen kan nyttiggjøre seg den tidlig i utredningen (som et diagnostisk verktøy).

2. Du vil redusere risikoen for sykdom

Mange kjente og hyppig forekommende sykdommer kan, som omtalt, oppdages tidlig ved hjelp av blodprøver. Er du arvelig disponert eller har en sykehistorie eller en livsstil som tilsier at du kan være i en risikogruppe, kan blodprøver og adekvat oppfølging fra legen din redusere denne risikoen.

3. Du vil optimalisere helsen din og være «føre var»

De grepene du foretar i det daglige, er selvsagt den beste måten å forebygge på. Det gjelder særlig innen områdene kosthold, fysisk aktivitet, røyking og når det kommer til inntak av alkohol og rusmidler. Likevel vil det være faktorer det er vanskelig å vite om uten spesielle målinger. Eksempelvis bør for høyt kolesterol-nivå i blodet overvåkes gjennom jevnlige blodprøver, slik at du kan følge med på effekten av kostholdsendringene du gjør.

 Avdekker blodprøven verdier utenfor referanseområdet, vil videre undersøkelser trolig være nødvendig. Å få en rask avklaring på dette, kan sikre at du får riktig behandling og oppfølging på et tidligere tidspunkt, og kan dermed også øke livskvaliteten din.

Faktaboks: Hva er en biomarkør?

• En biomarkør er en forkortelse for en biologisk markør – altså et stoff eller molekyl som kan måles eller påvises i en kropp eller celle.
• Biomarkører brukes innen mange felt, men spesielt innen medisin, hvor vi finner markørene iblant annet blod, spytt, urin, avføring og tårevæske.
• Fellesnevneren er at markørene sier noe om en tilstand, respons eller utvikling.
• Resultatet kan dermed benyttes i diagnostikk og planlegging av behandling.
• Begrepet deles ellers inn i tre typer biomarkører: for eksponering, for helseeffekt og for sårbarhet.
• Foruten innen medisinen, benyttes biomarkører også innen biologi og miljøovervåking.

Utvidet bruk av biomarkører i fremtiden?

Oppsummert kan biomarkører avsløre mye om oss. I mange tilfeller kan et lite stikk i fingeren gi både deg og legen din verdifulle svar, og bidra til at du blir kanalisert raskere til de riktige, videre undersøkelsene. Parallelt gjøres det stadige fremskritt innen forskningen på biomarkører. De senere år har det nemlig vært nedlagt betydelige ressurser for å påvise ulike markører til bruk i diagnostikk ved forskjellige sykdommer, både i den asymptomatiske og den symptomatiske fasen. Spesielt i førstnevnte fase kan det ligge et økt forebyggingspotensiale, gjennom mer målrettet og utvidet bruk av biomarkører.

Kilder: Tidsskrift for Den norske legeforening, Store medisinske leksikon, Wikipedia, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.