Hva kan du lære av blodet ditt?

Slike enkle helsesjekker (blodprøver) er forebyggende helsearbeid i praksis, og gjør det mulig å ta mer bevisste valg rundt egen helse.

Å tenke forebyggende kan praktiseres på mange måter. Det viktigste er selvsagt de grepene du foretar i det daglige, særlig rundt kosthold og fysisk aktivitet. Likevel vil det være faktorer det er vanskeligere å ha kontroll på. Får du egentlig i deg nok D-vitamin? Hva med arvelige faktorer i familien? Ved hjelp av en blodprøve kan du få informasjon om helsetilstanden din, som ellers ville vært vanskelig å avdekke før det hadde gitt fysiske utslag.

Blodprøver brukes i dag til å ta valg om:

• Preventiv helse
• Videre undersøkelser
• Behandling

Hvorfor ta blodprøver?

Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan kroppen din fungerer. Da vil du raskere reagere dersom noe ikke er «som det skal». Tydelige tegn kan være smerter, feber, en uvel følelse, snue eller forstoppelse. Dersom du selv ikke finner ut av hva som er galt, er det viktig å la en lege se (observere), kjenne (palpere), lytte (auskultere) og gjøre enkle funksjonstester (reflekser, pupiller, balansering eller synstester). Dersom heller ikke dette fører frem, ligger det mye informasjon i å undersøke kroppsvæsker som blod og urin. Blodets sammensetning av celler og proteiner påvirkes nemlig av om du er syk eller frisk, og kan således fungere som en relativt pålitelig pekepinn.

Blodets sammensetning

Ca 85 % av blodet vårt er vann, fordelt mellom blodceller og plasma som på figuren under.

FIGUR.

Blodet er kroppens transportsystem for å kunne tilføre vevet vårt de byggesteiner som trengs fra maten vi spiser, luften vi puster og for å fjerne det vi ikke trenger (avfallsstoffer). Røde blodlegemer dominerer i antall, mens det er langt færre blodplater og hvite blodlegemer (se tabell nedenfor).

FIGUR.

Det finnes bare én type røde blodlegemer, mens det finnes to hovedgrupper av hvite blodlegemer: med korn (granula inne i cellene) og uten korn. De første kalles granulocytter (nøytrofile, eosinofile og basofile), mens de uten korn kalles lymfocytter og monocytter.

Plasma utgjør ca 55 % av blodvolumet, er strågult og inneholder, foruten vann, store mengder proteiner som albumin og immunglobuliner, aminosyrer, lipoproteiner (proteiner som binder sammen store mengder fettstoffer, for eksempel kolesterol og fettsyrer), karbohydrater, vitaminer, mineraler og hormoner. Det er mange tusen ulike proteiner, fettstoffer, hormoner, og stoffskifteprodukter som finnes i plasma. I tillegg finnes det fremmedstoffer der, som kan komme inn via maten, det vi puster inn og som kan trenge gjennom huden.

Blodets bestanddeler og oppgaver

• De røde blodlegemene transporterer oksygen (O₂) og karbondioksid (CO₂).
• De hvite blodlegemene har mange oppgaver i forsvaret mot fremmede stoffer og for reparasjon av skadet vev.
• Blodplatene er viktige for å stanse blødninger og reparere skadet vev.
• Plasma inneholder det meste av næringsstoffer, hormoner og proteiner som lages for eksport i ulike vev, og avfallsstoffer som skal skilles ut i nyrene, gallen eller direkte i tarmen.

Blodprøve – hva kan måles?

Svært mange viktige stoffer i blodet kan måles ved hjelp av avanserte instrumenter i et profesjonelt laboratorium. Man kan gjøre rutinemålinger av mange stoffer – en såkalt «skreening», hvor man sjekker om for eksempel 20 ulike stoffer i blodet er innen normalområdet (ofte brukes «referanseområdet»). På en slik «fisketur» kan man få en indikasjon på at noe er galt, uten at man nødvendigvis har noen konkrete mistanker på forhånd.

Dersom man skal gjøre et begrenset antall målinger, må man vite hva plagene dreier seg om. I tabellen nedenfor er det en oversikt over flere av de vanligste grunnene til å ta blodprøver.

Noen vanlige tilstander å avdekke gjennom blodanalyser:

 Blodprøver og referanseområder

Et referanseområde («normalområde») er utarbeidet på bakgrunn av verdier som representerer 95 % av en gruppe friske individer med et avvik på + 2 standard avvik. Dersom man ligger innenfor referanseområdet, kan man fremdeles ha verdier for kolesterol i blodet som gir økt risiko for å få et infarkt. På den annen side kan verdier utenfor referanseområdet ikke nødvendigvis være ugunstig helsemessig, men man bør følge opp funnet med nye undersøkelser.

Verdt å merke seg: Det er ofte store forskjeller mellom individer når vi måler blodverdier. Ved å gjøre flere målinger over tid, vil man se hvilke områder den enkelte verdi ligger i for hvert individ.

Konklusjon

Ved å kartlegge blodverdiene dine, kan du få et godt utgangspunkt for å vurdere om du er i risikosonen for visse tilstander og dermed bør justere livsstilen din. Du kan også få svar på «enklere ting», slik som vitamin- eller mineralmangel. I ytterste konsekvens kan sykdom oppdages tidlig gjennom blodprøvetaking, før symptomene oppstår, og derav gi et bedre utgangspunkt for veien videre. Uansett bør videre vurdering eller behandling utføres i samråd med din lege.