Visste du at D vitamin og benskjørhet har en sammenheng?

Hva er benskjørhet?

Knoklene er skjøre og brekker lett. Strukturen i benvevet blir svekket slik at bruddstyrken svekkes. I benvev finnes det noen celler (osteoblaster) som bygger vevet, og noen som bryter det ned (osteoklaster). Vanligvis er det en likevekt mellom de byggende og nedbrytende cellene. I perioder hvor belastningen er stor styrkes benvevet ved at osteoklaster først spiser bort litt gammelt vev og deretter kommer osteoblastene inn og styrker vevet. Motsatt er det ved liten belastning – da vil de bennedbrytende osteoklastene dominere i forhold til osteoblastene og vevet blir svekket.

HER SKAL DET INN EN FIGUR.

Er mange i Norge har benskjørhet?

En stor andel av gamle mennesker er benskjøre – opp til 30 % av kvinner over 70 år får benbrudd som følge av benskjørhet. Norge er blant de landene med høyest forekomst av benbrudd som følge av benskjørhet, og det skyldes ikke at det er snø og glatt fordi det er like høy forekomst på kysten av Vestlandet som i innlandet.

Benskjørhet er en kronisk tilstand som utvikler seg langsomt sannsynligvis helt fra 20-årene. Bentettheten er på sitt høyeste i denne perioden av livet, og avtar i varierende grad videre utover i livet avhengig av de faktorene som er nevnt nedenfor.

Dette kan øke risikoen for benskjørhet:

• Alder – jo eldre man er, jo større ser sjansen for benskjørhet
• Kvinner har høyere risiko enn menn, og de er særlig utsatt etter menopausen fordi konsentrasjonen av hormonet østrogen faller betydelig. Dette hormonet er viktig for benvevet. Benmassen når toppen ca ved 30 års-alder og faller med økende alder etter det. Kvinner ligger hele livet lavere enn menn.
• Dårlig kosthold særlig med lavt inntak av matvarer som inneholder vitamin D (fet fisk og tran). Mange får for lite vitamin D i kosten både i Norge og de aller fleste land, mens de fleste spiser matvarer med mye kalsium som melk og ost. Derfor er det viktigste kostrådet å konsentrere seg om at man spiser fet fisk og tran. Om man ikke gjør det, kan det være et godt alternativ å bruke kosttilskudd. Andre næringsstoffer som vitamin K og fosfat synes også å være viktige for et sunt benvev.
• Lite fysisk aktivitet gir liten belastning på knoklene og gjør dem svakere
• Lite soleksponering ved at man oppholder seg innendørs og har lite sollys
• Røyking fører til svekkelse av benvevet og gir økt risiko for brudd
• Høyt alkoholinntak svekker knoklenes evne til å vokse og heles ved skader
• Hold en normal kroppsvekt. Ved svært lav kroppsmasse indeks (KMI) vil man få svekket benvev med stor risiko for brudd, også såkalte spontanfrakturer – brudd uten noe traume.
• Bruk av visse medikamenter som kortison og cellegift kan gi benskjørhet
• Visse sykdommer som leddgikt, anoreksi, kronisk malabsorpsjon (dårlig evne til å suge opp næringsstoffer i tarmen
• Genetiske forhold kan gi benskjørhet. Et eksempel er «osteogenesis imperfecta»

Hvilke plager får du av benskjørhet?

Ofte oppdages benskjørhet i forbindelse med brudd i håndledd, hofte eller ryggsøyle, som er de tre vanligste stedene man får brudd ved benskjørhet. Man kan merke benskjørhet før man brekker noen knokler ved at man «faller sammen» – ryggsøylen blir kortere som følge av at de enkelte hvirvellegemene komprimeres og blir lavere. Man kan også få ryggsmerter som følge av kompresjonsbrudd i ryggsøylen.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved å måle bentettheten «Dual Energy X-ray Absorptiometry» (DXA) hvor bentetthet måles ved hjelp av lav-dose røntgenstråling. DXA målinger brukes også til å overvåke effekten av behandling for benskjørhet. Måling av 25-hydroksyvitamin D (25OHvitD) og parathyreoidea hormon (PTH) benyttes også ofte for å bekrefte diagnosen med andre metoder.

Hvordan forebygge og behandle benskjørhet?

Av risikofaktorene som er omtalt ovenfor kan vi sette opp følgende råd:

• Spis sunt med mye vitamin D i kosten i form av fet fisk, tran eller kosttilskudd
• Vær ute i sola
• Vær fysisk aktiv helst mer enn 60 minutter daglig
• Ikke røyk
• Vær nøktern med alkoholen
• Hold en normal kroppsvekt
• Vær obs på bruk av visse medisiner

Videre lesing

• 6 Exercise, Nutrition, Hormones, and Bone Tissue». Anatomy & Physiology. Openstax CNX. 2013. ISBN978-1-938168-13-0.
• GBD 2019 Fracture Collaborators. Global, regional, and national burden of bone fractures in 204 countries and territories, 1990–2019: a systematic analysis from the Global Burden of Disease Study 2019. Lancet Healthy Longev 2021, 2: e580–92
• Warming L et al. Changes in bone mineral density with age in men and women: A longitudinal study. Osteoporos Int 2002, 13, 105–12
• Kanis JA et al. European guidance for the diagnosis and management of osteoporosis in postmenopausal women. Osteoporos Int 2019, 30, 3-44

Artikkel skrevet 27/9-2021 av CA Drevon.