Hvilke typer diabetes finnes?

Type 1 og type 2 diabetes er de mest kjente formene for diabetes. Men visste du at det finnes mange ulike typer? I denne artikkelen tar vi en titt på hvilke typer diabetes som finnes og hva slags komplikasjoner de leder til.

Diabetes er en stoffskiftesykdom som har vært vært beskrevet i historiske skrifter 3-4000 år tilbake. Opprinnelig dominerte type 1 diabetes (forekommer hos barn og unge) og det var en dødelig sykdom inntil insulin kunne gis som behandling. I det moderne samfunn med stillesittende liv og overvekt/fedme blant store deler av befolkningen, er type 2 diabetes blitt en meget vanlig sykdom med en nærmest epidemisk økning i de siste 10-årene både i Norge og verden forøvrig.

Diabetes finnes i en rekke ulike former (se nedenfor) og har alle til felles at man får et for høyt nivå av glukose i blodet. Dette fører til en rekke forstyrrelser av stoffskiftet som fører til at en rekke proteiner binder til seg for mye glukose og derved skader innsiden av blodårer i hjerte, hjerne, øyenbunn, nyrer og i huden særlig på føttene og leggene. De endrede (glykerte) proteinene forårsaker økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, blindhet, nyresvikt med høyt blodtrykk og fot- og leggsår med fare for amputasjoner. Alle disse tilstandene er vanlige komplikasjoner til ubehandlet eller oversett diabetes sykdom. Ved forebygging og behandling av diabetes kan man spare seg mye plager og for tidlig død.

Type 1 diabetes

Type 1 diabetes kalles også juvenil diabetes fordi det rammer barn og ungdom. Beta-cellene i pankreas ødelegges og kroppen lager ikke insulin. I de aller fleste tilfeller finnes auto-immune antistoffer med en konsentrasjon > 5U/mL. Dessuten er det lave verdier av insulin og C-peptid i blodet (avspaltningsprodukt fra det umodne insulin som skilles ut fra pankreas. Pasienter med Type 1 diabetes oppstår brått ofte i forbindelse med en virusinfeksjon, og pasienter med denne sykdommen trenger insulin injisert i kroppen hele livet. Ca. 23 000 har type 1 diabetes i Norge, inkludert den formen som debuterer i voksen alder (LADA). Omtrent 400 barn og unge < 18 år får type 1 diabetes i Norge hvert år.

Latent Autimmune Diabetes of Adults (LADA)

Latent Autimmune Diabetes of Adults er en voksenversjon (oftest > 30 år) av type 1. Utviklingen av diabetes går langsommere enn type 1. Alle med LADA vil trenge insulinbehandling i løpet av noen år etter diagnosen. LADA gir svake symptomer og lite blodsukkerøkning i starten. Insulinproduksjonen kan være høy i flere år, slik at blodsukkeret kan reguleres med kost og medisiner. Auto-immune antistoffer er oftest > 5U/mL, og det er lave verdier av C-peptid og insulin i blodet. Man trenger insulin når sykdommen har stabilisert seg ofte etter noen år.

Type 2 diabetes

Type 2 diabetes skyldes ofte overvekt, lite fysisk aktivitet, arv og etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika. De fleste er > 30 år når de får plager, og forekomsten øker med alderen. Har høyt insulinnivå i blodet, men dårlig insulinfølsomhet. En del medikamenter gir økt forekomst av type 2 diabetes som f. eks. kortison, diuretika (vanndrivende), betablokkere (hjertemedisin) og antipsykotiske (mot sinnslidelser). 250 000 i Norge har type 2 diabetes. Personer fra Afrika og Sør-Asia har av genetiske årsaker høyere risiko for å få type 2 diabetes enn kaukasere.

Maturity Onset Diabetes of the Young (MODY)

Maturity Onset Diabetes of the Young utgjør ca. 2% av alle med diabetes. Dette kalles også monogen diabetes fordi den sterkt arvelig (autosomalt dominant; 1 forlder med MODY gir 50 % sjanse for å gi MODY hos et barn). Skyldes mutasjoner i gener som er viktige for regulering av blodsukkeret og kan gi mange ulike utslag. Opptrer gjerne hos barn og ungdom, men kan der ligne på diabetes type 2. Kan enten behandles med kost, blodsukkersenkende tabletter eller med insulin, avhengig av hvilken undertype MODY man har. Det er anslått at 2 500 – 5 000 personer har MODY i Norge.

Sekundær diabetes/type 3-diabetes

Dette kan oppstå på grunn av betennelser eller svulster i bukspyttkjertelen. Disse pasientene kan bli avhengig av tilførsel av insulin tidligere enn dem som har type 2 diabetes. Det er ikke mange som har denne formen for diabetes, men det er viktig å diagnostisere disse personene fordi riktig behandling kan helbrede dem.

Svangerskapsdiabetes

Denne tilstanden oppstår fordi kroppen ikke klarer å omsette det økte nivået av blodglukose under graviditeten. Det er 3-8 % av gravide som får svangerskapsdiabetes, og de aller fleste blir spontant normalisert etter fødselen. Fordi det er ca. 60 000 fødsler i året i Norge vil det være anslagsvis mellom 1 800 og 4 800 kvinner med svangerskapsdiabetes i året.

Svangerskapsdiabetes eller andre former for diabetes under svangerskapet byr på utfordringer både for mor og barn. For mor kan det være økning i vannlating, uttørring (tap av væske i store urinvolum), høyt nivå av protein og glukose i urin, høyt blodtrykk og høye verdier av glukose og HbA1c i blodet. For barnet vil et høyt nivå av glukose i mors blod føre til økt blodglukose i barnets blod. Det fører til økning av barnets insulinproduksjon, hvilket kan gi økt vekst av barnet og det gir stor kroppsvekt – opp til 5 kg. Dette vil man unngå ved å behandle mor med kostråd og økt fysisk aktivitet, i tillegg til eventuell medikamentell tilførsel av insulin eller andre diabetesmedisiner.

Nyfødtdiabetes (neonatal diabetes mellitus = NDM)

Dette er en svært sjelden form for diabetes som forekommer i 1 av 100 000 fødsler. Sykdommen oppstår i løpet av første halvår. NDM er vanligvis forbundet med lav fødselsvekt (< 3000 gram). I noen tilfeller er det forsinket utvikling hos barnet. Skyldes mutasjoner i mer enn 20 ulike gener. Sykdommen oppstår ofte spontant, det vil si at mutasjonen ikke gjenfinnes hos foreldrene. Vanligste årsak til nyfødtdiabetes er feil i en kaliumkanal koblet til insulinutskillelsen. Det forekommer nyfødtdiabetes hos ca. 1 av 100 000 fødsler, hvilket vil si ca. ett tilfelle hvert annet år.

Global forekomst av diabetes

Av kartet nedenfor kan man se forekomsten av diabetes så langt man har data, og hvilken utvikling man kan anslå frem til 2030 og 2045.

Referanser

• Stene LC et al. Hvor mange har diabetes i Norge i 2020? Tidsskr Nor Legeforen 2020 doi: 10.4045/tidsskr.20.0849
• Hva er diabetes? https://www.diabetes.no/hva-er-diabetes/ hentet 02.02.2022
• Diabetes i Norge. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/diabetes/ hentet 09.02.2022
• International Diabetes Federation. Diabetes Atlas 10th Edition presentation. 2021 https://diabetesatlas.org/atlas/tenth-edition/ Hentet 09.02.2022

Artikkel skrevet 07.02.22 av CA Drevon.