Hvorfor måle langtidsblodsukker (HbA1c)?

Diabetes militus betyr urin som smaker søtt, og sier noe om hvordan man tidligere stilte diagnose ved å smake på urinen. Man smakte på urinen eller så hvordan insekter flokket seg rundt urin. Ved høyt blodsukker, skilles glukose ut i nyrene og trekker med seg vann – resultatet er en urin som smaker og lukter søtt. Medisinen har heldigvis utviklet seg siden den gang, og i dag er det blodanalysen HbA1c den mest pålitelige måten å utrede diabetes.

Hvorfor bør du måle HbA1C?

HbA1c-testen er en langtidsmåling som gjenspeiler blodsukkernivået ditt for de siste 6-12 ukene. Et forhøyet blodsukker målt med et blodsukkerapparat betyr lite dersom verdien av HbA1c, altså langtidsblodsukkeret ditt, er normalt. Matinntak, mengden karbohydrater og fysisk aktivitet i denne perioden vil påvirke resultatet av blodanalysen. Normalt vil resultatet ligge på rundt 42 mmol/mol (6 %).

Hvorfor er høyt blodsukker skadelig?

Blodanalysen HbA1c viser hvor mange prosent av hemoglobin A – en del av de røde blodcellene som transporterer oksygen – som er bundet til glukose. Når nivået av glukose er høyt, vil mange proteiner binde seg til glukose og endre sine egenskaper. Dette ender ofte med at proteinene ikke fungerer som normalt og fører til skader av ulike celler, spesielt i åreveggene.

Høyt blodsukker (hyperglykemi) over tid kan gi komplikasjoner. De mest vanlige er hjerte- og karsykdommer og skader på føtter, øyne og nyrer.
En mulig livstruende tilstand er syreforgiftning, eller diabetisk ketoacidose. Dette er en akutt tilstand som utvikler seg hvis kroppen din er helt eller nesten helt tom for insulin.

Her kan du lese mer om hva diabetes innebærer (lenke).

Hvilke former for diabetes finnes?

Diabetes kommer av at kroppens produksjon av insulin er nedsatt eller manglende. I dag finnes det to hovedtyper av diabetes: Diabetes type 1 og diabetes type 2

Diabetes type 1

Dette er en autoimmun sykdom hvor de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen oppfattes som fremmede og destrueres av eget immunforsvar. Sykdommen starter akutt med høyt blodsukker og rammer oftest mennesker i ung alder. I dag er det ca. 23 000 personer med denne sykdommen i Norge. Manglende eller fraværende utskillelse av insulin fra bukspyttkjertelen, fører til høyt nivå av glukose i blodet. De som har diabetes type 1 må man tilføre kroppen insulin med sprøyte eller pumpe resten av livet. Diabetes type 1 skyldes ikke levevaner, svært sjeldent arvelig og kan ikke forebygges, til forskjell fra diabetes type 2.

Her kan du lese mer om forebygging og behandling av diabetes type 1 (lenke).

Diabetes type 2

Dette er i dag den vanligste formen for diabetes i Norge, og den er sterkt påvirket av levevaner, kosthold og manglende fysisk aktivitet. Det er ca. 300 000 personer med diabetes 2 i Norge, hvorav ca. 60 000 ikke vet at de har diabetes. Denne typen utvikler seg over tid og de fleste får diabetes 2 i voksen alder. Heldigvis kan du gjøre forebyggende arbeid. Endrer du levevanene, kan du bremse eller stoppe sykdommen. Dette fordrer at du vet hvilke risikofaktorer som øker sjansen for å utvikle diabetes 2 og at du måler langtidsblodsukkeret (HbA1c). Personer med diabetes 2 har som regel normale eller høye nivåer av insulin i blodet, men med redusert følsomhet for insulin.

Her kan du lese mer om forebygging og behandling av diabetes type 2 (lenke).

Hva er typiske symptomer på diabetes?

Symptomene er noe ulike alt ettersom hvilken type diabetes du har, eller er i forstadiet til å få. Diabetes type 1 opptrer mer akutte og utvikler seg i en periode på noen uker til måneder. For diabetes type 2 kan symptomene være mer diffuse og utvikler seg saktere, og det kan ta tid før du føler deg syk.

Diabetes type 1

• Du tisser mer enn vanlig. Det er fordi kroppen prøver å kvitte seg med det ekstra sukkeret ved at du tisser det ut.
• Du er stadig tørst og drikker mer enn vanlig. Fordi du tisser mer, blir kroppen uttørret og du må drikke mer.
• Du føler deg trøtt, sløv og sulten. Cellene dine får ikke næring fra blodsukkeret, og muskler og organer blir tappet for energi.
• Du går ned i vekt. Selv om du kan føle deg sulten, vil du miste kalorier hvis du tisser mye, spesielt ved diabetes type 1.

Diabetes type 2

• Du er stadig trøtt, slapp og sliten. Kroppen får ikke nok energi fra maten du spiser. Dette er det vanligste tegnet på diabetes type 2.
• Du får ofte soppinfeksjon. Sukker i urinen forstyrrer den normale bakteriefloraen og gjør skrittet utsatt for sopp.
• Du ser uklart. Høyt blodsukker påvirker øynene og gjør deg midlertidig nærsynt. Dette går over når blodsukkeret blir normalt igjen, men det kan ta lang tid hvis du har hatt høyt blodsukker lenge.
• Du har sår som gror sakte, eller hyppige infeksjoner. Høyt blodsukker gjør at sår ikke gror og du får lettere infeksjoner.

Risikofaktorer for diabetes type 1 og type 2

Type 1

Årsaken til denne autoimmune sykdommen vet man ikke med sikkerhet, men trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer som arv og ukjente miljøfaktorer.

Type 2

• Arv. Har foreldre eller søsken diabetes type 2, er sjansen stor for at du også får. Dersom enten mor eller far har det, er det ca 40% sjanse. Har begge det, dobler risikoen for at du også kan få det
• Overvekt. Rundt fire av fem av de som får diabetes type 2, er overvektige.
• Alder >40 år. Insulinproduksjonen reduseres med alderen. I dag ser man likevel et økende antall unge voksne med diabetes typ 2. Dårlig kosthold og innaktivitet er noen av årsakene.
• Etnisitet. Personer med etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika har større risiko enn nord-europeere for å utvikle diabetes type 2 i ung alder, og ved lavere grad av overvekt
• Lite fysisk aktivitet. Under 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag
  • Polycystisk ovariesyndrom. Cyster på eggstokkene (PCOS) gir hormonforstyrrelser og forstyrrelser i forbrenningen hos kvinner. Det fører til at insulin virker dårligere (insulinresistens)
• Røyking. Bidrar til mer fett rundt magen og dreper insulinproduserende celler
• Tidligere svangerskapsdiabetes. Gir syv ganger så høy risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet, og bør derfor følges opp med måling av HbA1c
• Bruk av enkelte legemidler. Bruk av kortison, diuretika, betablokkere og antipsykotiske medisiner over tid
• Stress og søvnforstyrrelser. Bidrar til insulinresistens

Test HbA1c hjemme på 1-2-3

Lurer du på om du er i risikosonen for å utvikle diabetes? Å måle langtidsblodsukkeret ditt er enklere enn du kanskje tror – våre hjemmetester kan fortelle mye om din helsetilstand, og gi deg muligheten til å ta gode valg basert på fakta.

1. Bestill hjemmetest
2. Ta blodprøve
3. Send til laboratoriet
4. Få personlig tilbakemelding

HbA1c-testen fra Bodymarkers leveres hjem til deg i posten. Deretter tar du blodanalysen selv, og sender inn prøven til vårt laboratorium, Vitas AS. Prøvesvar og personlig tilbakemelding gjøres tilgjengelig for deg i vår nettportal. Alle våre tester er kvalitetssikrede og 100 % anonyme.

Dersom prøvesvaret viser verdier over det normale, anbefaler vi at du kontakter din fastlege for videre utredning og behandling.

OBS! Blodsukkerverdiene alene sier ikke noe om hvilken type diabetes du har. Dette vurderes basert på hva slags symptomer du har, alderen din og helsetilstanden din.